”Se, dette er de ugudelige. Evig trygge vokser de i velmakt. Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld. Likevel ble jeg plaget hele dagen, hver morgen kom til meg med tukt. Dersom jeg hadde sagt: Slik vil jeg tale! –se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. Jeg tenkte etter for å forstå dette. Det var en plage i mine øyne – inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på hvordan det går dem til slutt.” (Sal. 73:12-17)

”Onde mennesker skjønner ikke det som er rett, med de som søker Herren, skjønner alt.” (Ordspr. 28:5)

Vi lever i en verden som er i forandring på mange områder. Det som var umulig å gjøre i går, er mulig å gjøre i dag. Det som var en skam for noen år siden er akseptert i dag. Foruten å se at ugudeligheten får større spillerom, vil også Guds folk erfare at de ikke er forskånet for å møte både vanskeligheter og problemer. Det er derfor viktig å ha noen absolutte sannheter som er uforandrelig.
Når alt kommer til alt er det bare Gud og hans ord som vi mennesker kan bygge våre liv på. Gud er ikke som oss mennesker. Gud elsker menneskene så høyt at han gav sin egen Sønn for våre synder. Gud vil at vi mennesker skal søke ham av hele vårt hjerte. Hvis vi er tvesinnet eller halvhjertet lar han seg ikke finne. Men hvis vi søker ham av hele vårt hjerte så lar han seg finne. Da vil han høre på oss og han vil svare oss i samsvar med sitt ord.
Følgende sannheter kan vi si om Gud:

Gud kan ikke:
- gjøre noe som er i motsetning til sin natur. (2.Mos. 34:6)
- ikke fornekte seg selv. (2.Tim. 2:13)
- sverge ved noen høyere enn seg selv. (Heb. 6:13)
- noe som er i motsetning til sitt ord. (Jes. 55:10-11)
- lyve. Han gjør ingen feil. (4.Mos. 23:19)
- forandre på det som står skrevet i sitt ord. Han kan ikke bryte sitt ord. (Jes. 40:8)
- bryte sin pakt. (Sal. 105:8)
- la være å holde sine løfter. (2.Kor.1:20)
- la synd være ustraffet. (Jes. 1:18)
- vise nåde der det ikke er noen forbeder. (Esek. 22:30)
- vise nåde der det ikke er noen omvendelse. (Jer. 5:1)
- ignorere ropene fra sitt folk. (Neh. 9:9-13)

Asaf, som skrev Salme 73 var frustrert på grunn av den plage han gikk gjennom samtidig som han var vitne til at de ugudelige var trygge og vokste i velmakt. Det var først da Asaf søkte Gud at han forsto hvordan det gikk dem. Gjør som Asaf. La ikke det som plager deg hindre deg for å gå inn i Guds helligdommer. Men rens hjertet for all tvil og vantro og la Gud få tale til ditt hjerte. Da vil du få kunnskap og åpenbaring og du vil skjønne at Gud er en Allmektig Gud, som ikke lar den som søker Ham bli gjort til skamme. ”…Du skal kjenne at jeg er Herren, og at de som venter på meg, ikke skal bli til skamme.” (Jes. 49:23b)