”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.” (Jesaja 9:6)

I Bibelen kan vi lese at Jesus kalles ved mange forskjellige navn. De som vi har tatt med her er bare noen få av alle de vi finner. Vi mennesker som lever i dag legger ikke så mye i navnets betydning som Bibelen gjør. Når Bibelen forteller om navn så viser navnet til de egenskapene som bæreren av navnet har. Slik er det også med de forskjellige navnene til Jesus. Vi skal nå se på ett av de mange navnene som Jesus har; Under.

Det er ingen andre her på jorden som gjennom tidene har fortjent navnet Under bedre enn Jesus. Hele hans liv fra fødselen til hans død og oppstandelse vitner om han er Under. Det er ti punkter som bekrefter dette.

1. Hans unnfangelse og fødsel var et under. Jesus er det eneste mennesket som er blitt unnfanget ved Den Hellige Ånd. ”Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.” (Matt. 1:18). Det at Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd og født av en jomfru er ikke noe mindre enn at Gud selv lot seg bli født av en kvinne! Profeten Jesaja bekrefter dette: ”Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.” (Jesaja 7:14). Immanuel betyr: Gud med oss. Det tidspunktet som Gud valgte for å la sin Sønn bli født av en kvinne var heller ingen tilfeldighet men det var på et allerede bestemt tidspunkt. ”Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, under loven.” (Gal. 4:4). Vi ser altså at før Jesus var født, at hans navn kunne ikke bli noe annet enn Under.

2. Hans oppvekst var et under. Guds ord forteller oss at på grunn av at synden kom til menneskeheten så førte dette til at ingen mennesker var i stand til å leve opp til Guds standard av rettferdighet. ”Det er ikke en forstandig, det er ikke en som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt ugudelige. Det er ikke noen som gjør det gode,ikke en eneste.” (Rom. 3:11-12). Dette var imidlertid ikke tilfelle når det gjaldt Jesus.
Lukas skriver i sitt evangelium: ”Og Jesus gikk fram i visdom og alder og velvilje hosGud og mennesker.” (Luk. 2:52). Det at Jesus hadde velvilje hos Gud viser oss at han fra barndommen av levde i tro. For uten tro er det umulig å behage Gud.

3. Hans lydighet var et under. Ved å leve et liv der det han satte sin Fars vilje framfor sine egne interesser og behov har Jesus for alltid vist hva som er standarden for de
Som vil tjene Gud. En slik lydighet vil alltid koste mye, men kjærligheten til sin Far gjorde at Jesus villig betalte lydighetens pris. ”Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led…Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.” (Heb.5:8, 10:6-7).

4. Hans lære var et under. Som en frukt av Jesu lydighet var hans lære. Hans lære var ikke hans egne ord, men Guds ord. ”Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men han som har sendt meg. Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv. Den som taler av seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker hans ære som har sendt ham, er sannferdig, og det er ikke urettferdighet i ham.” (Joh.7:16-18). Når et menneske velger den lydighetens vei som Jesus valgte, vil det alltid gjenkjennes på den lære og de ord et slikt menneske taler. ”Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.” (Matt. 7:28-29). De skriftlærde lærte og talte ut fra deres tradisjon og egeninteresser. Jesus derimot talte ord fra himmelen og derfor var han enestående: ”Tjeneren svarte: Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!” (Joh. 7:46)

5. Hans gjerninger var et under. ”og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel, og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.” (Ap.gj. 10:38). Gud elsker sin ypperste skapning, mennesket. Og han viser sin kjærlighet gjennom ved de ord og de gjerninger som Jesus gjorde. ”…Den som har sett meg, har sett Faderen…De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sinegjerninger.” (Joh. 14:9b, 10b). Før Jesus kom og gjorde Guds gjerninger, har ikke Gud kunnet uttrykke seg slik som har ønsket å utrykke seg overfor sin skapning. Siden Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid, så vil han alltid gjøre sin Fars vilje til de mennesker som kommer til ham.

6. Hans kjærlighet var et under. Den kjærligheten som Jesus hadde til sin Far, og til oss mennesker har ingen andre enn han vist. Hans kjærlighet var så stor at han døde for at vi skulle få våre synder tilgitt ved hans offer. Ved å legge ned sitt eget liv kunne vi mennesker få anledning til å tjene den levende Gud. ”hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gus!” (Heb. 9:14). Selv sa han om sin kjærlighet: ”Ingen har større kjærlighet enn denne som setter sitt liv til for sine venner.” (Joh. 15:13). Hviket Under Jesus er!

7. Hans død var et under. ”Men Jesus ropte med høy røst og utåndet.
Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Men da høvedsmannen, som sto der like foran ham, så at han utåndet med et slikt rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!” (Mark.15:37-39). Høvedsmannen hadde sett livet ebbe ut av de mange som hadde blitt korsfestet før Jesus ble korsfestet. Men da han så hvordan Jesus døde bekjente han at han var Guds Sønn. Dødsårsaken til de som ble korsfestet var kvelning. Dette skjedde ved at soldatene brakk føttene på dem. Da føttene var brukket kunne de ikke reise seg opp og få den oksygenen de trengte. Til slutt døde de så av kvelning. Men når Jesus døde ropte han med høy røst og utåndet. For første gang og eneste gang i menneskets historie var høvedsmannen vitne til et menneske som døde på sin egen kommando. En tid før han døde sa Jesus til sine disipler: ”Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min Far.” (Joh. 10:17-18).

8. Hans oppstandelse var et under. Når et menneske er død da har det ingen muligheter til igjen å få igjen sitt liv. Da livet er ferdig vil alle mennesker måtte stå til ansvar for det livet de har levd her på jord. Det er menneskets lodd èn gang å dø, og så komme for
Guds domstol. Da Jesus døde så var det ikke for sin synd han døde, for han viste ikke av synd. Han døde som en stedfortreder for deg og meg og derfor kunne ikke døden holde på ham. ”Han oppreiste Gud, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast.” (Ap. Gj. 2:24). Døden hadde ingen makt over Jesus og den har heller ikke makt over de som tror på Jesus, for han har sagt: ”…Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?” (Joh. 11:25-26).

9. Hans oprykkelse var et under. Likesom Jesu komme til jorden var et under, slik var også hans retur til himmelen et under. ”Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, opptatt til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.” (Mark. 16:19). Jesus Kristus har ingen begynnelse eller slutt. Han har alltid vært til og i all evighet vil han med rettferdighet styre skaperverket. For en kort tid gikk han frivillig ut av evigheten for å gjøre sin Fars vilje her på jorden. Da han hadde fullført den oppgaven han fikk, tok hans Far igjen opp til himmelen. ”Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen.!” (Heb. 4:14).

10. Hans gjenkomst vil være et under. Når tiden er inne vil Jesus Kristus komme tilbake på samme måte som han ble opprykket. ”…Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen.” (Ap.gj. 1:11). Da han kom for første gang var det bare et fåtalls mennesker som så ham. Det var noen gjetere ute på marken. Og det var de tre vise menn. Når han kommer tilbake vil hvert øye se ham når han kommer på skyen. ”For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning.” (Matt. 16:27). Dette er den største begivenheten som menneskeheten vil være vitne til. Da skal hvert kne bøye seg og hver tunge bekjenne at Jesus er Herre!

Hvilket Under som Jesus Kristus er, velsignet være Hans Navn!